Edvard Munchs Ekely

Edvard Munch kjøpte eiendommen Ekely på Skøyen i utkanten av Oslo i 1916. Da var han 53 år gammel og allerede en anerkjent og velstående kunstner. Hans voksne liv hadde frem til da vært preget av tallrike reiser og stadige oppbrudd. Ekely ble hans faste bosted livet ut – et hjem.

Eiendommen på 45 mål hadde tidligere huset et gartneri, og inkluderte et hovedhus i sveitserstil, en drengestue med stall og flere uthusbygninger. Etter at Munch flyttet inn, vokste det dessuten frem friluftsatelierer i forskjellige former. Det såkalte vinteratelieret på Ekely var tegnet av rådhusarkitekt Arnstein Arneberg og ble oppført i mur i 1919–20. Det ble utvidet ti år senere, etter tegninger av Munchs venn, arkitekt Henrik Bull, og er bevart i denne formen.

TETT PÅ NATUREN

De gode arbeidsforholdene på Ekely gjenspeiles i en stor og fargerik produksjon, inspirert av nære omgivelser. Munch malte årstidenes vekslinger i den frodige hagen og gamle knudrete trær i almeskogen. Samspillet mellom menneske og natur skildres i malerier av pløyende hester og innhøsting. En viktig del av Munchs produksjon fra Ekely besto av prosjekter der han eksperimenterte med monumentale formater, noe de store friluftsatelierene la til rette for. I løpet av 1922 bearbeidet han motiver fra Livsfrisen til tolv monumentale veggmalerier til Freia sjokoladefabrikk på Rodeløkka i Oslo. Dette er i tråd med hvordan han forholdt seg til sine motiver: Han lagde stadig nye versjoner og lot «gamle» bilder danne utgangspunkt for nye komposisjoner.

NYTT OG GAMMELT

Det Munch brydde seg mest om, var kunsten han laget. Han var ikke særlig opptatt av materielle eiendeler. Den idylliske sveitservillaen var innredet med en brokete blanding av gjenstande, og overalt lå bilder, verktøy, malingtuber, aviser, bøker og brev i en salig uorden. Gammelt arvegods eksisterte side om side med enkle møbler kjøpt i bruktbutikker og noe nytt. Munch var nysgjerrig på ny teknologi og eide diverse moderne dingser, inkludert filmkamera, projektor, vannkoker, telefon, elektriske lamper og en såkalt parlograf – en maskin for å ta opp stemmer. På kjøkkenet i villaens andre etasje innredet han et trykkeri, der nye motiver og nye versjoner av gamle motiver ble til.

DET SISTE HJEMMET

Selv om Ekely ga Munch en mer stabil ramme rundt arbeidet, fortsatte han sin eksperimentelle utforsking av motiver og metoder helt til det siste. I en rekke selvportretter fra Ekely konfronterte han seg selv og sin egen aldring med utilslørt ærlighet, deriblant Selvportrett. Mellom klokken og sengen (1940–43). Den 23. januar 1944 døde Munch hjemme etter kort tids sykeleie. Fire år tidligere hadde han testamentert alle sine etterlatte kunstverk til Oslo kommune. I dag er vinteratelieret den eneste gjenværende av bygningene på Ekely.

Interessert i å besøke vinteratelieret? Slik kommer du deg dit.

For å skaffe oss innsikt slik at vi kan skape en best mulig brukeropplevelse, samler vi data om hvordan dere bruker siden vår. Les mer