Kunstsamleren Rolf Stenersen

Rolf Stenersen (1899 -1978) var ikke redd for å satse på det som var nytt eller rart.

Stenersen var en mann med mange talenter. Han var aksjemekler, sprinter med OL-deltakelse på merittlisten, forfatter, aviskommentator og avholdsmann. I tillegg bemerket han seg allerede fra ung alder som en kunstinteressert mann, med teft for å bygge opp en egenartet kunstsamling. Det har resultert i en samling som er unik i verdenssammenheng, og som er av stor betydning for Norges kulturarv.

Men hvorfor ble hans samling slik som den ble? Og hvem var han egentlig?

VIDEO: Bli kjent med Rolf Stenersen

Rart og merkelig

Stenersens kunstinteresse var der allerede fra hans unge år. Han solgte konfirmasjonsgavene sine, for å få råd til å kjøpe sitt første arbeid av Edvard Munch. Hans far skal ha spurt hans mor humoristisk: «Hvor kommer Rolf fra? Han ligner ikke på noen i hverken din eller min familie.» Stenersen bekreftet denne følelsen av å ikke være helt som andre – og fortalte at han «alltid følte seg annerledes». Til tross for at han følte seg annerledes, eller kanskje nettopp derfor, fortsatte Stenersen å følge sine interesser.

Bare atten år gammel gikk han hjem til Munch på Ekely og banket på døren. Han hadde bestemt seg for å møte Munch personlig, til tross for at folk rådet ham til å ikke trenge seg på. Døren ble åpnet, og møtet den dagen ble starten på det som skulle bli en pågående samtale mellom de to.

Den erfarne og eldre kunstneren Munch ble en viktig medspiller for Stenersen, som var i gang med å bygge opp sin kunstsamling.  Han ga nemlig Stenersen gode råd om hvilke kunstnere han burde satse på.

Av Edvard Munch fikk den unge Stenersen særlig et råd som skule bli viktig for hans samling:

«Kjøp ikke kjente kunstnere, gamle kunstnere. Kjøp det som de synes er nytt og godt, rart og merkelig».

Edvard Munch: Edvard Munch på sin reisekoffert i atelieret i Lützowstrasse 82 I. Fotografi, 1902. Foto © Munchmuseet

Eksperimenter og frigjøring

Munchs egne bilder ble utgangspunktet for samlingen, som ble til i en tid da kunstnerne eksperimenterte med form og farge på nye måter. Samlingen gir oss derfor et egenartet bilde av den moderne kunstens fremvekst i Norge i første halvdel av 1900-tallet.

Stenersen selv leste blant annet Nietzsche, Joyce og psykoanalytisk teori. Han var ikke redd for en real kontrovers, og heller ikke redd for å skrive grafisk utfyllende om seksualitet. Han var opptatt av onani som frigjørende kraft, men kanskje mest opptatt var han av menneskets indre liv og hvordan dette gjorde seg gjeldene i kunsten. Her var han sterkt inspirert av Sigmund Freuds psykoanalyse og den franske surrealismen på 1920-tallet.

 Denne interessen var også med på å bestemme hvilke bilder som fant veien til samlingen hans. Flere av verkene viser scener som berører fødsel, seksualitet, ensomhet, sykdom, skyld og skam – alt det som favner menneskets skrøpelige og forunderlige liv på jorden.

Hva er pent?

Munchs råd og Stenersens teft resulterte i en samling som består av flere av våre største kunstnere. Her kan du oppleve Ludvig Karstens fargepalett – Arne Ekelands arbeider som gir et nikk til psykoanalysen, og Weidemanns maletekniske nytolkninger av norsk natur. Rolf Nesch kom til Norge som flyktning. Han ville til maleren Munchs hjemland – og Stenersen støttet  kunstneren som i dag regnes som en av våre viktigste grafikere.

(artikkelen fortsetter under bildegalleriet)

Rolf Nesch: Sildefiske. Grafikk. Monotypi (?), 1938. Foto: Halvor Bjørngård © Rolf Nesch © Rolf Nesch / BONO 2022
Ludvig Karsten: Den store eken. Olje på lerret, 1923. Foto © Munchmuseet
Arne Ekeland, Gutter. Olje på lerret, 1945. © Arne Ekeland / BONO 2022. Foto: Richard Jeffries.
Pablo Picasso: Sylvette (1953) © Succession Pablo Picasso/BONO 2002. Foto: Dag Fosse / KODE

Stenersen har selv fortalt i intervjuer at han ikke hadde «dommerinnstillingen» når han så ny kunst. At folk bare vil se det som er pent, betraktet han som «en slags åndelig dovenskap»:

«De vil se noe som er pent. Og med pent, så mener de ofte noe de har sett før» fortalte den da 69 år gamle Stenersen, i et intervju der han reflekterer over sitt liv som kunstsamler.

Se, oppleve

Stenersen blikk og mot til å satse på det moderne gjør samlingen hans spesiell. Ikke minst viser den oss de sporene Munch etterlot seg, både som kunstner og venn.

«Synssansen har betydd så meget for meg. Alt jeg vet, alt jeg har lært, alt godt er kommet gjennom øyet. Når jeg ser noe som er vakkert får jeg nesten en religiøs følelse. Jeg er fylt av ærbødighet, velsignelse og glede over at jeg kan se det, og oppleve det», fortalte Stenersen.

Han insisterte på at det som var vakkert for ham – ikke nødvendigvis trengte å hylles av alle andre.

«Det gjør meg ingenting om andre ikke synes det er vakkert. Jo større er mitt forsprang.»

- Rolf Stenersen

Rolf Stenersen, 1953.

I 1936 ga Stenersen bort sin første kunstsamling, som inneholdt bilder av Edvard Munch og yngre norske kunstnere, til Oslo Kommune. Trettifem år senere, i 1971, donerte han sin nye samling, denne gangen med moderne europeisk kunst, til Bergen by. For aller første gang stilles Stenersens to unike kunstsamlinger ut sammen i Kan hende er det vakkert. Denne utstillingen vises14. mai - 14. august 2022 på MUNCH, før den vandrer videre til KODE i Bergen. 

For å skaffe oss innsikt slik at vi kan skape en best mulig brukeropplevelse, samler vi data om hvordan dere bruker siden vår. Les mer