Silje Linge Haaland

Den løse delen av verden / Hadde vi bare kunnet lene oss tilbake mot noe ennå ikke her / Det er så vidt dette er en morgen (2022)

Haaland sine tre verk inngår i et felles univers der bilder vandrer sømløst gjennom ulike medier, fra video til  skulptur. I Det er så vidt dette er en morgen har kunstneren innfelt brukte SIM-kort i en avkappet trestamme, noe som kobler SIM-kortenes minne sammen med trærnes årringer og spor av tid. I lyd- og videoinstallasjonen Den løse delen av verden setter Haaland sammen biter fra et enormt arkiv av egne opptak og funnet materiale inn i nye sammenhenger. Sammen danner lyd og videobildene en komposisjon, som kan oppleves som et «stammende øye» som famler etter felleskap og forståelse i en fragmentert virkelighet. Glasskulpturen Hadde vi bare kunnet lene oss tilbake mot noe ennå ikke her speiler elementer fra videoen, som fremstår som om de er frosset i tid.

Bestillingsverk til Maskinen er oss.    

Silje Linge Haaland (f. 1984 Bergen, basert i Oslo, Norge) er kunstner og poet og arbeider med bilder i form av tekst, skulptur og video i romlige installasjoner. Som kunstneren selv skriver lar hun “objekter ‘falle’ ut av videoskjermen og inn i rommene, som ekko eller avfall fra videoene, ofte i form av stillbildetepper, formskjærte fotografier, fargepigmenter eller skulpturer. Arbeidene henviser til kaoset i vår tidsoppfattelse, der virkeligheten fremstilles og utvinnes som en ressurs parallelt med katastrofer og konflikter. Den enorme mengden av informasjon teknologien produserer, etterlater oss med en meningsmetta, nesten utmatta virkelighet.”

Krediteringer: 

Videoinstallasjon:   
Lydkomposisjon og musikk av:  
Crippled Ships & Vera Dvale (Lycopodium), Christian Dugstad (Toten og Plum trim), Vera Dvale & Christian Dugstad (Mix 2 og mix 4) og Christian Dugstad og Daniele Innocenti (2015–2020) 
 
Skulptur: 
Stativ i samarbeid med f5 agency ved Benjamin og Alexander Krystad Marthinsen 
Glass i samarbeid med glassblåser Pål Roland Janssen med Ina Christine Hove, Taeo Lave og Mats Brådlund