Det kollektive ubevisste Filmvisning

La hverdagen oppløses i kinosalens mørke og dykk ned i surrealismens verden.

Arrangement

Amfi

Jean Epstein: La Tempestaire (1947), 22 min, Tale, Sort/hvitt
Luis Bunuel: Las Hurdes / Land without Bread (1933), 27 min, Lyd, Sort/hvitt

Matinéen er en del av et filmprogram som presenteres i tre deler og er laget i forbindelse med utstillingen I villskapens øye

Nytenkning innenfor den moderne psykologien var en viktig forløper for surrealismen. Særlig var Freuds psykoanalytiske metode viktig. Tanken om det «ubevisste» ble en nøkkelidé i hele det surrealistiske prosjektet, og fikk store konsekvenser for bevegelsens estetikk, filosofi og politikk. Freud snakket om det ubevisste i relasjon til ens personlige sjeleliv, men surrealistene stoppet ikke der: I tråd med surrealismens politiske utopisme ønsket de å utvide begrepet. I samsvar med tankene til Carl Gustav Jung, utviklet de en idé om at det fantes en felles underbevissthet på tvers av samfunnslag og kulturer. Basert på en form for massepsykologi mente surrealistene at kinosalen var et sted der nettopp denne underbevisstheten kunne komme til syne. Her satt det sosiale kollektivet nedsunket i en form for felles drøm, hvor begjær og undertrykte fantasier plutselig ble visualisert, omformet. Kanskje kunne den fellesdrømmen også revolusjonere oss?

OM FILMPROGRAMMET

Hvilke muligheter har filmmediet? Den surrealistiske bevegelsen utforsket nettopp dette – og skapte derfor flere nye gjennombrudd for filmen. For surrealistene handlet det ikke bare om å lage film, men om å tenke kritisk og filosofisk. Hvilke muligheter finnes for det levende bildet? Nybrottsarbeidet i mellomkrigstiden har ført til at surrealistisk film har satt dype spor i kunsthistorien. Allerede i Det Surrealistiske Manifest, fra 1924, utbryter surrealisme-bevegelsens grunnlegger André Breton: «The cinema? Three cheers for darkened rooms!».  Breton og hans like mente at kinosalens mørke kunne bidra til å oppløse den gjenkjennelige hverdagen. Å kollektivt synke ned i kinosetene, med kinolerretets opplysning av ansiktene, åpnet opp for en felles drømmetilstand, hevdet surrealistene.  I denne drømmetilstanden ble det rasjonelle og undertrykkende lagt i skygger, slik at begjær og politiske utopier kunne piple frem. Filmprogrammet vårt tar Breton på ordet.

I løpet av tre filmvisninger dykker vi ned i surrealistenes verden. Filmens politikk, begjær og mulighetsrom blir sett på med nye øyne.