Måneskinn

Måneskinn glir over ditt ansikt
som er fullt av all jorderikets skjønnhet – og smerte.
Dine lepper er som to rubinrøde ormer
og blodfylte som den karmosinrøde frukt.
De glir fra hverandre som i smerte.
Et slags smil
For nå knyttes kjeden som binder slekter
til slekter.
Som et legeme glir vi ut på et stort hav ­–
På lange bølger som skifter
farge fra dyp fiolett til blodrødt