Pausen

Pausen da all verden stanset
sin gang
Ditt ansikt rommer hele jorderikets
skjønnhet
Dine lepper røde som den kommende
frukt glir fra hverandre
som i smerte et slags smil
Nå rekker livet døden hånden
Kjeden knyttes som binder
de tusen slekter som er døde
til de tusen slekter som kommer