Bilde: Francisco de Goya, Modo de volar (En måte å fly på), 1816-23. Plate 13 av Los Proverbios. Etsning, akvatint og koldnål. © The Trustees of the British Museum

Den spanske kunstneren Francisco de Goya (1746-1828) og Edvard Munch (1863-1944) var begge kunstnere som gjorde dristige eksperimenteringer innen ulike medier – og tok tak i ukonvensjonelle og noen ganger sjokkerende tema i sin utforskning av menneskelige tilstander.   

Goyas strek skildrer absurditeten i de sosiale og politiske hendelsene rundt seg. Munchs blikk vender innover, for å formidle menneskenes psykologiske plager. Til felles har de dragningen mot menneskehetens mørkere sider.  
  
I to serier, bestående av rundt 80 trykk i hver, dokumenterte Goya fordervelsen og det moralske forfallet han mente han var vitne til i samfunnet rundt ham. Han viser også frem konsekvensene av krigene som herjet i Spania under hans levetid. Disse seriene, Los Caprichos (Kaprisene) og Desastres de la guerra (Krigens grusomheter) presenteres i sin helhet i utstillingen. Kunstverkene vises i seksjoner med fokus på krig, tro og samfunn – og utstillingens skyggefulle stemning vil trekke deg dypt inn i Goya og Munchs marerittaktige fantasier.   
  
Utstillingen viser hvordan Goyas kunst ble gjenoppdaget og presentert på slutten av 1800-tallet. Dette førte til at mange fikk oppleve Goyas kunst, deriblant Edvard Munch. Med det sagt: Tegningene, maleriene og trykkene til Munch er ikke utsilt for å hevde at det finnes en direkte kobling mellom de to kunstnerne. Dialogen som oppstår mellom kunstverkene kan likevel belyse den mørke, mytiske og groteske siden av det å være menneske – som har interessert kunstnere i alle tider.   
  
 Denne utstillingen samler verk utlånt fra flere internasjonale museer, inkludert British Museum og National Gallery i London,  Metropolitan Museum of Art i New York, Museo del Prado og Museo Lázaro Galdiano i Madrid, og Nasjonalmuseet i Oslo.