Jorden elsket luften

Jorden elsket luften – luften
tæret på den og jorden ble
luft og luften ble jord
Trærne strakte sine grener
Mot himmelen og mot luft
Trærne løsnet seg fra
jorden og ble mennesker
Alt er liv og bevegelse
selv i jordens indre er
livets gnister

Årtusener gikk der
fødtes en smerte litt håp
litt smil og håpet forsvant
smilet døde hen
og slekter trampet på
slekter