Munchs største verk må fraktes inn gjennom et hull i museumsveggen

Malerier på opptil 50 kvadratmeter fraktes sjøveien på lekter og heises inn gjennom en slisse i sjette etasje i det nye museet.

Noen av maleriene i MUNCHs samling er så enorme at man ikke kan få dem hverken ut eller inn av museet på normal måte. Disse verkene, som er opptil 50 kvadratmeter store, har man vært nødt til å frakte opp av taket på Tøyen, og gjennom en slisse i veggen i sjette etasje av det nye museet, før de får plass i sitt nye hjem.

Verkene blir pakket i spesialsnekrede kasser og kjørt med trailer ut på en lekter, før de blir løftet med kran inn åpningen på museets sjøside, drøyt 26 meter over bakkenivå. Deretter lukkes den 60 cm brede og 7,1 meter høye slissen igjen – for godt.

Flytting av Monumental-verk
Flytting av Monumental-verk
Flytting av Monumental-verk
Flytting av Monumental-verk
Flytting av Monumental-verk
Flytting av Monumental-verk

Det er to malerier som er så store at de må flyttes på denne måten – Solen og Forskerne. Begge disse verkene er både svært verdifulle og skjøre, og i kombinasjon med den uhåndterlige størrelsen gjør det flyttingen til det nye museet i Bjørvika svært krevende.

For å klare å male i formater på opptil femti kvadratmeter, bygget Edvard Munch en rekke utendørsatelierer på eiendommen sin på Ekely, og bildene er svært preget av den tidvis røffe behandlingen. I tillegg er lerretet tynt og fargelagene tunge. Vibrasjoner under flyttingen kan forårsake at malingbiter løsner, og museets konservatorer har derfor brukt flere måneder på å feste løse flak og deler på maleriene.

Krevende ferd

Fra Tøyen heises de forseglede kassene opp gjennom taket før de plasseres på en ekstra lang lastebil der det er bygget et skjelett i tre, en såkalt a-ramme. Deretter kjøres den dyrebare lasten med politieskorte den 2,8 km lange strekningen til Bjørvika. Malerikassene må ligge på skrå i lasteplanet fordi lyktestolper og trikkens strømledninger legger begrensninger for høyden på lasten.

I Bjørvika flyttes kassene over på en lekter som tar sjøveien fra Sørenga og over til nye MUNCH. Årsaken til at man ikke har lastet over på lekteren nærmere museet, for eksempel på Sukkerbiten, er at vinkelen på overfarten da ville blitt mer krevende, i tillegg til at området har mindre plass og vanskeligere fremkommelighet. Etter den strabasiøse ferden kan maleriene trygt monteres inne i nye MUNCH. Her skal de henge i en spesialbygget sal som strekker seg over to etasjer, der det er mulig å se dem fra flere nivåer. 

Dette er «Monumentalverkene»

Verkene som går under samlebetegnelsen «Monumental» danner utgangspunkt for den permanente utstillingen med samme navn ved nye MUNCH. De to største maleriene Solen og Forskerne ble til i forbindelse med kommisjonsoppdraget om å utsmykke Universitetsaulaen, som Edvard Munch vant i 1909.

Maleriene til Universitetets aula var blant de mest krevende prosjektene i Munchs karriere. Fra konkurransen ble utlyst i 1909 og frem til 1916, da de endelige versjonene ble presentert for publikum, arbeidet han intenst. Han utførte og tok vare på flere hundre utkast og skisser, og disse er også en del av MUNCHs samling i dag. Noen kan også ses i utstillingen Edvard Munch: Monumental, som er en av de faste samlingsutstillingene i nye MUNCH

Se også: MUNCH åpner i Bjørvika 22. oktober 2021 

Edvard Munch: Solen. Olje på lerret, 1910-1911. Foto © Munchmuseet.

Solen er det første av monumentalverkene – og dermed det første verket i det hele tatt - som flyttes til Bjørvika. Vi regner det i dag også som et av Munchs hovedverk. Denne versjonen av motivet er et utkast til aulafrisen som kunstneren utførte i full størrelse i 1910-11. Verket måler nærmere 4,5 ganger 8 meter – rundt 35 kvadratmeter.

«Jeg malte solen»

I Universitetsaulaen er Solen plassert sentralt i midten av de elleve motivene. Solstrålene strekker seg mot sidefeltene, som viser nakne menn og kvinner som strekker seg mot lyset. Motivkretsen speiler blant annet Munchs interesse for natur og vitalisme, en vitenskapelig og filosofisk bevegelse som frontet sunnhet, hygiene og fysisk fostring, og som la vekt på solen som energigivende kraft.

Les også: Mellom oss og Solen

På Tøyen blir kassene med maleriene løftet ut via et hull i taket. Foto: Munchmuseet

Temaet for konseptet han vant utsmykningsjobben med, er «opplysning». Kunstneren uttrykte dette i et radikalt billedspråk, inspirert av datidens kulturelle strømninger. Slik motivet fremstår i dag, forener Solen fortid og nåtid, kropp og åndelighet. Eller som Munch selv beskrev motivets opprinnelse: «Jeg så solen sto opp over klipperne - Jeg malte solen.»

Smuglet ut flere ganger

Forskerne er det aller største verket i samlingen med sine 4,3 ganger 11 meter. Tittelen henspiller på barna som graver i sanden og utforsker verden rundt den ammende kvinnen i midten, som kan vekke assosiasjoner til Jomfru Maria i kristen visuell kultur. Hun tolkes imidlertid gjerne som et symbol på universitetets mor, som gir næring og kraft til nye generasjoner, eller til og med på universets: Maleriet ble omtalt som «Moder jord» både i avisartikler og i intervjuer med Munch.

Edvard Munch malte også en annen versjon av dette motivet – maleriet Alma Mater som henger i Universitetetsaulaen. Bildene skiller seg fra hverandre blant annet ved at flere av barna som omringer kvinnen i Forskerne er fjernet i Alma Mater. Munch klarte ikke å bestemme seg for hvilken versjon han likte best, og hang Forskerne over Alma Mater i Aulaen flere ganger, senest i 1939, fem år før han døde.

Aulaen, Universitetet i Oslo. Foto: Jaro Hollan © Munchmuseet

Det er dermed heller ikke første gang Forskerne blir «smuglet» ut bakveien. Da Tyskland okkuperte Norge under andre verdenskrig var det denne versjonen som hang i universitetsaulaen, og sammen med de andre verkene i aulafrisen ble maleriet skåret ned i all hast og brakt i sikkerhet i Kongsbergs gruver.

Etter krigen bestemte universitetets ledelse at det var Alma Mater som skulle henge i Aulaen, og Forskerne ble en del av den samlingen Oslo kommune overtok fra Edvard Munchs bo, og som snart blir mulig å oppleve i det nye museet.

For å skaffe oss innsikt slik at vi kan skape en best mulig brukeropplevelse, samler vi data om hvordan dere bruker siden vår. Les mer