Munch og melankolien

I flere av Edvard Munchs bilder kan man leve seg inn i ulike fasetter av det å være alene. Han utforsker den melankolske ensomheten, men også den produktive isolasjonen. Kanskje er det nettopp kunstnerens blikk på ensomhet og isolasjon som trengs for å bearbeide isolasjonen samfunnet har vært gjennom?

Under pandemien som førte til store nedstengelser fra januar 2020 har mange av oss kjent på hvordan det er å være alene, inne. Å være isolert fra andre mennesker kan være vondt og ubehagelig. Vi trenger hverandre for nærhet, og vi er avhengige av hverandre i et samfunn for å ha tilgang til mat og helsehjelp, varme og kunnskap. Likevel har de fleste mennesker også et behov for å isolere seg frivillig. Et ønske om å tenke i enerom, eller et ønske om å trekke seg vekk fra hverdagslivets kjas og mas. 

Evnen til å skape kunst og tenke store tanker har i alle tider vært assosiert med mennesker som har mulighet til å søke innover for å lete etter svar i egen hjerne og eget følelsesliv.

Apatisk innendørs

I bildet Melankoli (1900–01), som vises i utstillingen Edvard Munch uendelig møter vi en ung kvinne innendørs. Det er lyst og varmt, kvinnen har et stort pledd rundt kroppen.

Potteplanten på bordet vokser og blomstrer. Kvinnen ved bordet later til å gjøre det motsatte. Det ser ut som om hun ikke er tilstede. Hendene er halvåpne, munnen lukket, øynene ufokuserte og blikket vender tomt ut i rommet: Hele kroppen utstråler passivitet.

Kvinnen sitter i et hjørne og viser ingen interesse verken for verden utenfor – som anes gjennom vinduet – eller for potteplanten på bordet. Fysisk er hun kanskje til stede, men mentalt befinner hun seg et helt annet sted.  Det virker vanskelig å nå inn til henne. Vi sitter igjen med en følelse av ensomhet.

Vanligvis forbindes et værelse med trygghet, men Edvard Munch utfordrer ofte denne oppfatningen og eksperimenterer med værelsets romlige egenskaper. Han gir det gjerne en psykologisk dimensjon som uttrykker beboernes følelser– det være seg usikkerhet, angst og redsel eller ensomhet og isolasjon.

Mange av oss har kjent på følelsen som dominerte under nedstengningen av landet: Å være isolert innendørs, og oppleve følelsen av apati innenfor husets fire vegger.

Hei igjen, melankoli

Har samfunnet utviklet seg slik at det forventes at vi i større grad vender oss utover? Den som er stille, eller oppfattes som sjenert er iallfall ikke den som er etterlyst i de fleste jobbannonser – og de åpne kontorlandskapene som flere og flere benytter oppfordrer til mer samhandling og samtale, enn til ensom kontemplasjon.

Noen trives best alene, andre best sammen med andre.  Introversjon og ekstroversjon er moderne begreper for ulike personlighetstrekk, og ble popularisert av den sveitsiske psykoanalytikeren Carl Gustav Jung i 1920-årene. Historisk kan kategoriseringen spores tilbake til eldre tiders legevitenskap og læren om de fire temperamenter – sangvinsk, kolerisk, flegmatisk og melankolsk – der de to første hører inn under det ekstroverte og de to siste tilhører det introverte.

Inntil slutten av 1400-tallet ble det melankolske ansett som det minst tiltalende temperamentet, men etter hvert ble melankolien forbundet med ulike former for kreativ aktivitet – en utvikling som kulminerte med Albrecht Dürers visuelle skildring av temaet i det kryptiske kobberstikket Melencolia I.

Albrecht Dürer: Melancolia I (1514)

Her skildres for første gang i kunsthistorien den kreative prosessen, og bildet viser en tungsindig, bevinget skikkelse som helt mangler inspirasjon, trass i at hun er omgitt av en rekke redskaper, kunnskap og andre stimuli. Bildet ble en viktig inspirasjonskilde for forfattere og kunstnere, også for Munch.

Den isolerte Munch

Munch hadde erfaring med såkalt «melankoli», et begrep som omkring 1900 ble brukt om tyngre depresjoner. Han visste at denne tilstanden var utfordrende for alle involverte. Både for den melankolske og menneskene rundt.

I 1929 mintes han hvordan han laget dette maleriet, Melankoli (1900-1901), og at han ønsket å registrere modellens «mørke, stumme og evige sorg». I rommet  hun befinner seg både fysisk og mentalt er den virkelige verden fullstendig betydningsløs.

Edvard Munch: Melankoli. Olje på lerret, 1900–01. Foto © Munchmuseet

Munchs tekst inneholder en kort refleksjon over livets relativitet:

– Hvad er det store? – Småt i forhold til stjernene

– Hvad er det lille? Stort i forhold til dets atomer

– der er stiernesystemer

Denne teksten er basert på utdrag fra samlingskatalogen "Munch uendelig" som utgis i 2022.

For å skaffe oss innsikt slik at vi kan skape en best mulig brukeropplevelse, samler vi data om hvordan dere bruker siden vår. Les mer