Det syke barn

Et av Munchs mest repeterte motiv er basert på søsteren Sophies død i 1877.

Da Edvard Munch var fem år gammel, mistet han moren sin. Ni år senere døde også hans eldre søster, Sophie. Disse to traumene skulle prege Munch, og søsterens død og sykdom ga grobunn til et av hans mest kjente motiv, Det syke barn

Etter Laura Munchs død ble hennes yngre søster Karen Bjølstad en del av familien, og selv om hun og Edvards far, militærlegen Christian Munch, aldri giftet seg, ble hun raskt en reservemor. Jo flere munner det var å mette, desto mer strevde familien med å få endene til å møtes. De måtte flytte flere ganger, stadig lenger østover mot arbeiderklassebydelene i Kristiania.

Familien holdt på middelklassefasaden og akademikeridentiteten, men levde i relativ fattigdom. Disse omstendighetene spilte også en rolle i det neste slaget skjebnen hadde i vente for familien Munch, i 1877: Edvards søster Sophie døde, bare 15 år gammel.

Som moren døde hun av tuberkulose. Hvor traumatisk dette var for den 14 år gamle Edvard, blir tydelig senere i de mange tegningene, trykkene og maleriene av Sophie på dødsleiet. Å avbilde henne igjen og igjen må ha gitt ham muligheten til å bearbeide det som skjedde. Kanskje kunsten ga ham en måte å forsone seg med disse minnene på.

Et gjennombrudd på høstutstillingen

Allerede i 1883 fikk Munch mulighet til å stille ut på Høstutstillingen. Det første bidraget, et maleri av en jente som tenner opp i ovnen, vakte ikke mye oppmerksomhet. Heller ikke verkene han stilte ut de neste par årene tiltrakk seg noe større publikum, for ikke å snakke om kjøpere. Selv om han regelmessig ble nevnt, og iblant hardt kritisert, i pressen, var han ikke akkurat på alles lepper.

Til 1886-utgaven av Høstutstillingen tok Munch et mer radikalt skritt, og oppnådde endelig den publisiteten han ønsket. Maleriet som han viste som «En studie», skulle senere bli berømt under tittelen Det syke barn.

Edvard Munch: Det syke barn. Olje på lerret, 1927. Foto © Munchmuseet

Et av flere malte versjoner av Det syke barn. 117,5 cm x 120 cm.

Motivet er en rødhåret jente i en lenestol, støttet opp av en stor pute. Hodet er vist i profil, blikket er tomt og livløst og huden så blek at kroppen formelig løser seg opp i det hvite i puten bak henne. Ved siden av sitter det en kvinne som holder barnet i hånden. Hun bøyer hodet og skjuler ansiktet for oss i et universelt uttrykk for sorg og smerte.

De to figurene er rammet inn av henholdsvis en flaske på et nattbord og et glass. Bortsett fra det er bildet uklart og kaotisk. Lerretet er dekket av røffe, grove penselstrøk. Fargene er smurt sammen, maling har rent og dryppet nedover lerretet, og kunstneren har skrapt dypt inn i lagene av maling slik at det hvite lerretet under har kommet til syne.

Motivet var svært personlig for Munch, for han malte med det minnet om søsteren Sophies død. Mens hun holder på å dø i farens lenestol, blir hun trøstet av en sørgende tante Karen. Aldri hadde noen malt et så sorgtungt motiv på en så drastisk og brutal måte. Og det vi i dag kanskje opplever som et intenst og rørende uttrykk for sorg og lengsel, førte til rabalder på Høstutstillingen.

Les også: Slik skildret Edvard Munch sin egen barndom

Bildet var kontroversielt, og folkemeningen var delt. Mange kritikere fortalte om sjokkerte besøkende som beskrev verket som en «smørje», som «skandaløst» og «stygt». Samtidig var det mange av de samme anmelderne som, selv om de påpekte tekniske feil og det uferdige og skjødesløse ved gjennomføringen, forsvarte Munch. Selv den konservative avisen Fædrelandet så noe «edelt» og «bevegende» i bildet.

Tidligere hadde Munch kunnet regnet med ros og støtte fra venner og kolleger, men denne gangen syntes de det var vanskelig å ta hans parti. Noen mente tilsynelatende at Munch hadde gått for langt. Overraskende nok la den minst konvensjonelle av dem alle, Hans Jæger, an en kritisk tone i sin anmeldelse i en annen konservativ avis, Dagen. Han rettet en advarsel til vennen: 

Munch, Munch! Ikke mal flere bilder som dette. Inntil du har lært å erobre alle, kunstnere og ignoranter, har du ikke nådd frem til den virkelige kunstens rike.

Hans Jæger

På mange måter ble Det syke barn, og blesten rundt det, et gjennombrudd for Munch. Han hadde forårsaket en skandale som en ung kunstner kunne bygge videre på. Men enda viktigere, han hadde klart å ta dypt personlige minner og følelser og gjøre dem om til kunst.

Dette maleriet ble retningsgivende for Munchs kunstneriske utvikling de neste årene. Og i årene og tiårene etter skulle han stadig vende tilbake til Sophies død i malerier, trykk og tegninger. Årsaken til at han stadig tok opp igjen motivet, kan, i tillegg til økonomiske bekymringer, ha vært et ønske om å gjenoppleve smerten.

Kanskje dette var hans måte å bearbeide tapet og å hedre Sophies minne på.

For å skaffe oss innsikt slik at vi kan skape en best mulig brukeropplevelse, samler vi data om hvordan dere bruker siden vår. Les mer