MUNCH + Musikk: Fredrik Høyer og Bendik Baksaas i møte med Skrik

Vi byr på en helt fersk musikalsk tolkning av maleriet Skrik. Vi slapp forfatter Fredrik Høyer og musiker Bendik Baksaas inn i det stengte museet, og lot dem slå seg løs foran bildet som til stadighet blir trukket fram for å illustrere spørsmål knyttet til samfunnet og tiden vi lever i. Resultatet ble musikkstykket «Aaaaa».

Er Skrik verdens mest kjente motiv? Den svaiende skikkelsen mot den blodrøde solnedgangen har i hvert fall blitt kommentert og parodiert i det uendelige, og maleriet har inspirert til skapelsen av en hel rekke andre kunstuttrykk. Skrik har blitt brukt som symbol på verdenskriser helt tilbake til første verdenskrig, under Brexit og nå Korona-pandemien.

- Jeg tror det er et brøl fra bakken akkurat nå fordi jorda er i krise. Det er planeten vi lever på – den roper til oss, fra ekkoet av Atlantis, at nå må man begynne å se planeten utenfra – nå må man lytte til hjertets røst, sier Fredrik Høyer.

Inspirert av Munchs tekst

Høyer forteller at han er veldig inspirert av at Munch skriver at han hørte et skrik, på men måte en tone gjennom naturen. En sang opp fra jorda. Sammen med Baksaas satte han seg ned og begynte å jobbe fra hva den tonen var dem, både i tekst og i elektronisk musikk.

- For meg så er en «A» 440 Hertz, og jeg er helt sikker på at moder jord sender ut frekvenser. Om det er på 440 Herz, vet jeg ikke, men at man opp fra bakken kan høre et lavfrekvent elefantbrøl, det er jeg helt sikker på. Og det var det vi ville prøve å tolke i en teknolåt, sier Høyer

I Høyers versjon lyder teksten blant annet slik:

Et selvportrett med flammekaster
av grus og antibac og knuste panteflasker
det ikke går an å løpe ifra.
Da, før alt blir stille, hører jeg jorda rope
Aaaaa...

Dette er Edvard Munchs tekst skrevet til Skrik

Jeg gik bortover
veien med to
venner – så gik
solen ned
Himmelen ble
pludseli blodi rø
– Jeg standset, lænet
mig til gjæret træt
til døden – over den
blåsorte fjor og by
lå blod i ildtunger
Mine venner gik
videre og jeg sto
igjen skjælvende
af angest –
og jeg følte det gik et
stort uenneligt
skrig gennem
naturen

En buktende, spøkelsesaktig skikkelse med tomme øyne og åpen munn holder seg for ørene. Han står vendt mot oss på en vei med flammende, bølgende skyer i bakgrunnen. I bakgrunnen spaserer to menn innover i landskapet.

I serien MUNCH + Musikk byr vi på nye musikkverk inspirert av Edvard Munch og unike fremførelser i museet.